Artikler

Les fagartikler om radon, radonmåling, tiltaksgrenser og radonsanering. Her samler vi praktiske råd og faglig informasjon for boligeiere, borettslag og næringsbygg.

Radonsug vs. radonmembran – hvilken løsning passer din bolig?

Radonsug og radonmembran har samme mål: å redusere radon i boligen. De fungerer på ulike måter og passer til ulike situasjoner.

Radon på arbeidsplassen – arbeidsgivers ansvar og krav

Arbeidsmiljøloven pålegger arbeidsgiver å kartlegge radon og iverksette tiltak ved for høye verdier. Her får du oversikt over kravene, hvordan måling gjennomføres og hva du gjør hvis målingen viser forhøyede verdier.

Radonkrav i TEK17 – hva må du som utbygger vite?

TEK17 §13-5 setter klare krav til radonsikring i alle nye bygg med rom for varig opphold. Som utbygger eller entreprenør er det ditt ansvar å sikre at kravene er oppfylt før ferdigstillelse. Her går vi gjennom hva loven faktisk krever, og hva det betyr for byggeprosessen din.

Hva gjør du når radonmålingen viser for høye verdier?

Har du fått en målerapport og sett at radonnivået i boligen din er høyere enn det bør være? Da er det naturlig å lure på hva det betyr, og hva du bør gjøre videre.

Boligblokk for sameie og borettslag

Radon i utleiebolig – dine plikter som utleier

Leier du ut bolig i Norge? Da har du plikt til å måle radon og dokumentere at boligen er trygg for leietakeren.

Radon i borettslag: Ansvar, måling og tiltak

Hvem har ansvaret for radon i borettslaget, og hvem betaler egentlig når tiltak må gjennomføres?

Unnlatt radonmåling ved boligsalg kan koste deg millioner

Flere boliger i Asker og Bærum selges med radonverdier langt over tiltaksgrensen – uten at kjøper får beskjed. Konsekvensene kan bli prisavslag eller hevet kjøp, advarer daglig leder Kim Olav Lunde i Radoninspektøren i en fersk sak i Budstikka.

Sporfilm radonmåler i emballasje

Sporfilm og måling

Illustrasjon av tiltaksgrense for radon

Tiltaksgrense for radon

I Norge er det satt en tiltaksgrense for radon i private boliger på 100 Bq/m³. Dette betyr at hvis målingene viser en verdi over 100 Bq/m³, bør det iverksettes tiltak for å redusere nivået av radon i inneluften.

Sofa i bolig der radonrisiko bør vurderes

Radon og kreft

Langvarig eksponering for radon kan øke risikoen for lungekreft, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk. Faktisk er risikoen ved radoneksponering rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt. Selv for ikke-røykere er risikoen betydelig.

Illustrasjon av radon som siver opp fra grunnen

Radon i grunnvann

Radon er en radioaktiv edelgass som dannes som et nedbrytningsprodukt av uran og thorium i jordskorpen. Den finnes naturlig i jordsmonn, bergarter og grunnvann. Radon er usynlig, luktfri og smakløs, noe som gjør det ekstra vanskelig å oppdage uten spesielle målinger. På grunn av sin radioaktive karakter kan radon utgjøre en helsefare når den konsentreres i inneluft, spesielt i bygninger med dårlig ventilasjon.

Tekniker fra Radoninspektøren installerer radontiltak

Radontiltak

Radon kan ikke oppdages med sansene – du får først svar når du måler. Mange måler i forbindelse med boligsalg, etter informasjon fra kommunen eller som en del av en generell sjekk av inneklimaet. Hvis målingen viser forhøyede nivåer, bør du finne ut hvor radon kommer inn og gjøre tiltak som senker nivået.

Radonmåler plassert i bolig

Hva er radon?

Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes naturlig i jordskorpen. Gassen finnes overalt rundt oss, men blir først et helseproblem når den samler seg i høye konsentrasjoner innendørs. I boliger kan langvarig eksponering for radon føre til alvorlige helseeffekter, særlig lungekreft.