Unnlatt radonmåling ved boligsalg kan koste deg millioner
Flere boliger i Asker og Bærum selges med radonverdier langt over tiltaksgrensen – uten at kjøper får beskjed. Konsekvensene kan bli prisavslag eller hevet kjøp, advarer daglig leder Kim Olav Lunde i Radoninspektøren i en fersk sak i Budstikka.

Gang på gang ser vi boliger i Asker og Bærum bli omsatt med radonverdier langt over det som er forsvarlig – uten at selger opplyser om det. Det er ikke bare et helseproblem. Det er også et juridisk og økonomisk problem som kan koste selger dyrt. Budstikka skrev nylig om temaet, og løftet frem vår erfaring fra hundrevis av målinger i regionen.
Hevet kjøp i verste fall
Ansvaret for skjulte feil og mangler ligger i praksis på selger. Kommer det frem etter overtagelse at radonverdiene er for høye, vil det nesten alltid regnes som en skjult mangel. I så fall har kjøper krav på prisavslag – og i de groveste tilfellene kan hele boligkjøpet heves.
I desember ble en hybelutleier i Bærum dømt til å betale 90 000 kroner fordi han ikke hadde opplyst leietaker om radonnivået i boligen. Det er ikke et enestående eksempel. Domstolene ser strengt på manglende informasjon når gassen først er målt og dokumentert.
Advokat Glenn Ulrik Halvorsen i Oslo Advokatkontor AS peker på det samme overfor Budstikka: kunnskapen om radon er altfor lav – ikke bare hos privatpersoner, men også blant meglere og takstingeniører. Resultatet er at sårbare grupper som studenter og aleneforsørgere ofte havner i kjellerhybler med radonnivåer de aldri skulle ha pustet inn.
Hvis du mistenker at du har kjøpt en bolig med udokumenterte radonverdier, bør du få saken vurdert juridisk. Vi samarbeider tett med advokater i radonsaker og kan hjelpe deg med målingen som ligger til grunn for kravet.
Gang på gang ser vi at boliger er solgt med altfor høye radonverdier, uten at det er opplyst om disse.
Kim Olav Lunde, daglig leder i Radoninspektøren
Hva sier grenseverdiene?
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anbefaler at alle boliger måles for radon, uavhengig av hvor i landet du bor. Måling bør skje i vinterhalvåret, mellom midten av oktober og midten av april, og vare i minst to måneder for å gi et representativt resultat.
Grenseverdier for radon (Bq/m³)
Under 100: Anses som trygt.
100–200: Enkle tiltak anbefales – bedre ventilering og tetting mot grunnen.
Over 200: Tiltak skal iverksettes for å redusere nivået. Dette er tiltaksgrensen.
Kilde: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA).
Er området ditt utsatt?
Norges geologiske undersøkelse (NGU) har utarbeidet et aktsomhetskart for radon som deler landet inn i tre soner: moderat/lav, høy og særlig høy. Flere steder i Asker og Bærum – særlig Slemmestad, Nærsnes, Hamang og Skui – ligger i de to mest alvorlige kategoriene.
Men: kartet er et utgangspunkt, ikke et svar. Naboen kan ligge i grønt og du kan likevel ha 400 Bq/m³ i kjellerstuen. Byggemåte, sprekker i grunnmur og ventilasjon bestemmer hva som faktisk ender inne i huset. Derfor anbefaler DSA at alle boliger måles, uavhengig av hvor de ligger på kartet.
Slik sikrer du deg som selger
- Mål radon før du legger boligen ut. En komplett måling tar 2 måneder i vinterhalvåret. Start i god tid før salg, ikke to uker før visning.
- Opplys om verdiene i prospekt og egenerklæring. Det gjelder også målinger som er flere år gamle – kjøper har krav på å få informasjonen.
- Dokumenter tiltak som er gjort. Har du installert radonsug eller membran? Ta vare på rapporten og etterkontrollen. Det øker tilliten og markedsverdien.
- Ikke stol på gamle måledata alene. Ny drenering, oppussing eller endret ventilasjon kan ha endret radonnivået siden sist.
- Får du forhøyede verdier – gjør tiltak før salg. Det er som regel billigere enn et prisavslag i etterkant, og langt billigere enn et hevet kjøp.
Slik sikrer du deg som kjøper
- Spør megler direkte: «Er radon målt mens selger har bodd her?». Få svaret skriftlig. Et tydelig «nei» er informasjon verdt å ha.
- Vær ekstra på vakt ved oppholdsrom i kjeller. Kjellerstue, soverom, hjemmekontor eller hybel i første etasje er de mest utsatte rommene.
- Sjekk kommunens radoninformasjon og NGUs aktsomhetskart. Viser kartet høy eller særlig høy risiko, bør målingen være på plass før du byr.
- Krev dokumentasjon ved eventuelle tiltak. Be om rapport fra både målingen og etterkontrollen – ikke bare en faktura fra et firma.
Leier du ut, er måling lovpålagt. Strålevernforskriften krever dokumenterte radonverdier under 200 Bq/m³ i alle utleieboliger.
Kilde: DSA – radon i utleiebolig
Radoninspektøren i Budstikka
18. februar 2026 ble vår daglige leder Kim Olav Lunde intervjuet av Budstikka om akkurat dette temaet. Saken er bak betalingsmur, men for abonnenter ligger hele artikkelen her: «Advarer boligselgere: – Kan koste deg millioner» (Budstikka).
Les mer
Relaterte artikler

Hva er radon?
Radon er en usynlig og luktfri radioaktiv gass som dannes naturlig i jordskorpen. Gassen finnes overalt rundt oss, men blir først et helseproblem når den samler seg i høye konsentrasjoner innendørs. I boliger kan langvarig eksponering for radon føre til alvorlige helseeffekter, særlig lungekreft.

Tiltaksgrense for radon
I Norge er det satt en tiltaksgrense for radon i private boliger på 100 Bq/m³. Dette betyr at hvis målingene viser en verdi over 100 Bq/m³, bør det iverksettes tiltak for å redusere nivået av radon i inneluften.

Radon og kreft
Langvarig eksponering for radon kan øke risikoen for lungekreft, spesielt i kombinasjon med tobakksrøyk. Faktisk er risikoen ved radoneksponering rundt 20 ganger større for røykere enn for personer som aldri har røykt. Selv for ikke-røykere er risikoen betydelig.