Radon er en radioaktiv edelgass som dannes naturlig gjennom nedbrytning av uran og thorium i jordskorpen. Radon kan sive inn i hus og bygninger, og samle seg opp i inneluften, spesielt i boliger med dårlig ventilasjon eller i områder med høye radonkonsentrasjoner i grunnen.
Radon anses som en helsefare fordi det avgir alfastråling som kan skade DNA i kroppens celler og øke risikoen for lungekreft. Radongass er kreftfremkallende og regnes for å være den viktigste risikofaktoren for lungekreft etter røyking.
Når radon finnes i luften, dannes det kontinuerlig flere kortlevde radionuklider, kjent som radondøtre. Både radon og radondøtre avgir alfastråling, som kan forårsake skade på levende celler og føre til utvikling av kreftceller.
Alfastråling stoppes lett i luften og trenger ikke gjennom hudoverflaten. Imidlertid kan innånding og langvarig eksponering av for høye radonkonsentrasjoner over tid øke risikoen for utvikling av lungekreft. Stråledosene som påvirker andre organer enn lungene ved inntak av radon er svært små og kan bli neglisjert. Radon medvirker til rundt 370 av de drøyt 3300 årlige tilfellene av lungekreft i Norge.
Det er viktig å måle radonnivåene i hjemmet ditt og ta nødvendige tiltak for å redusere radonkonsentrasjonene hvis de er for høye. Tiltak som er mest brukt og gir absolutt best effekt er det vi kaller radonbrønn eller radonsug. I ni av ti tilfeller blir radonbrønn/radonsug installert for å redusere radonnivåene ned til akseptable nivåer. Lufteventiler og punkttetting gir dessverre sjelden god nok effekt.
Norsk bokmål